Introduksjon

Nigeria har produsert olje i mer enn 50 år, helt siden Shell oppdaget olje der i 1956. Siden den gang har Nigeria blitt en av de største eksportørene av olje i verden. Selv om oljen skaper store inntekter, øker fattigdommen. Det er nemlig oljeselskapene selv, og myndighetene, som nyter godene fra oljerikdommen.

Olje- og gassproduksjonen i Nigeria foregår helt sør, i et område som kalles for Nigerdeltaet. Mesteparten av oljeproduksjonen foregår på land, i sumpområdene og blant lokalbefolkningen. Oljeindustrien finnes i dag over alt i Nigerdeltaet. Her er tusenvis av kilometer med oljerør og flere tusen oljebrønner, gasskraftverk og oljeraffinerier. Mange internasjonale oljeselskaper opererer i området, som for eksempel Shell, Total og Eni. Norske Statoil opererer i havet langs kysten av Nigeria.

På grunn av dårlig vedlikehold på oljerør er det ofte store oljelekkasjer. Dette går utover lokalbefolkningen fordi oljen renner ut i vannet og på land og ødelegger frodig jord og elver med mye fisk og næring. Jordbruk og fiske er en viktig inntektskilde for mange. Når inntektene forsvinner, øker fattigdommen, og mange ungdommer får ikke penger til utdanning.

Mennesker og mangfold i Nigeria

Nigeria er Afrikas mest folkerike land, og det syvende mest folkerike landet i verden. Over 190 millioner mennesker kaller Nigeria sitt hjem. Det er mange mennesker. Flere mennesker enn det bor i Russland og Canada til sammen. Tar man en titt på et verdenskart, forstår man at det er trangt om plassen i Nigeria.

Nigeria har et vanvittig mangfold. Det lever mer enn 250 ulike etniske grupper i Nigeria. I Europa finnes mellom 80 og 90 etniske grupper. Det er altså tre ganger så mange etniske grupper i Nigeria som i hele Europa.

Årets OD-prosjekt skal gjennomføres i Nigerdeltaet. Her bor det ca. 31 millioner mennesker fra 40 ulike etniske grupper.

Hundre år i Norge og Nigeria

Konsekvensene

Olje- og gassproduksjonen i Nigeria har skapt stor rikdom for noen få. Men for folk flest har oljeproduksjonen ført til negative konsekvenser for naturen og menneskene som bor og lever i Nigerdeltaet. I løpet av de siste tiårene har oljesøl lekket ut og forurenset området, i mengder som kanskje tilsvarer et fullt oljeskip hvert år. Oljesølet blir spredd over store områder via elver, bekker og tidevann.

Det er ingen som vet nøyaktig hvor mye olje som har rent ut i Nigerdeltaet. Det er likevel ingen tvil om at Nigerdeltaet er et av de mest oljepåvirkede økosystemene i verden.

Et av områdene som har blitt veldig hardt rammet, er et lite område i Nigerdeltaet (1000 km2) som kalles Ogoniland. I 2011 publiserte FN en omfattende studie av hvordan oljen har påvirket Ogoniland. Rapporten viste at forurensning fra oljesøl har ført til mangel på rent drikkevann, ødelagt matjord, helseproblemer og økt fattigdom.

«Helt siden oljesølet begynte har vi mistet håpet for vår videre utdanning, og det har oppstått mange problemer. Det er ingen måte vi kan fortsette utdanningen vår på siden oljesølet har påvirket livsgrunnlaget vårt. Det finnes ikke lenger jobber for oss og dermed mister vi håpet, for det er ikke noe vi kan gjøre i livet. Hvorfor får vi ikke utdanning? Utdanning er min høyeste prioritet i livet!» — Sunday Ledisi, 18 år

«De bare stjeler fra oss»

Mitt navn er John Pii, jeg er 18 år gammel og kommer fra Bodo. Jeg har lenge drømt om å bli advokat, men siden familien min ikke lenger har så mye penger, er det ikke mulig for meg å studere på universitetet. Moren min fortalte meg alltid at jeg måtte fiske slik at søsteren min kunne dra til markedet for å selge fisk. Da ville vi tjene penger slik at jeg kunne få dra på universitetet. Men i det siste har søsteren min bare vært hjemme, dag etter dag. Hun har ingenting å selge, og jeg har ingen fisk å fiske. Mangroven (hyperlink til boks om “Når mangroveskogen dør” senere) som hun også pleide å selge har tørket ut, oljen har ødelagt den. Foreldrene mine er lei seg, de har ikke lenger mulighet til å betale for vår skolegang. Mamma pleier å fortelle meg hvordan skogen her tidligere før så ut som Edens hage, som Gud hadde lagd til oss. Det pleide å være både aper, krabber, fisk, frodige trær og natur der, som vi faktisk kunne leve av. Oljesøl har ødelagt naturen vår. Vi har mistet alt vi pleide å leve av. Det er en kjip situasjon for oss ungdom. Jenter tyr til prostitusjon, fordi det er så vanskelig å få jobb. Forurensningen fra oljesøl går utover oss. Det hindrer meg i å oppfylle min drøm om å bli advokat, og det sårer foreldrene mine at de ikke kan gjøre noen ting for å hjelpe meg. Det som sårer meg mest er at vi lever i et område fylt med olje, oljerør, og gassfakling, men ingen av oss nyter noen goder fra oljeutvinningen. Oljeselskapene tar ressursene våre, gir oss oljesølet, og etterlater ingen penger eller andre goder. De bare stjeler fra oss. – John, 18 år

Hva skjer når drikkevannet blir forurenset?

“Vannet er forurenset. Luften er forurenset. Til og med fiskene er forurenset. Oljen har ikke vært til nytte for oss på noen måte, den har bare ødelagt.” – Sunday Ledisi 18 år fra Bodo

Du har sikkert sett olje på vann før, de fine fargene som danser på overflaten. Men du ville kanskje ikke drukket det? Et av de største problemene for lokalbefolkningen og ungdommene som vokser opp i Nigerdeltaet er mangel på rent drikkevann. Mange steder har oljesøl rent ned i elver og forurenset grunnvannet. Oljesøl i drikkevann kan føre til en rekke alvorlige helseskader, som for eksempel kreft. I en av landsbyene i Ogoniland viste prøvene fra brønnen at drikkevannet var 900 ganger mer forurenset med Benzene (et av stoffene i råolje) enn det som er helsemessig forsvarlig. Likevel er det mange fattige som ikke har noe annet alternativ og må drikke det.

Embedded content: https://vimeo.com/221730365

Oljen har ødelagt livene våre

Mitt navn er Michael Barinaadaa Rijoice, jeg er 17 år gammel og går på Bodo City skole. Nå vil jeg fortelle om den negative effekten oljesøl har her jeg bor; oljesøl har ødelagt livene våre. På grunn av oljen har folk her fått mye dårligere helse, og mange har fått sykdommer slik som astma, utslett og kløe, hoste, øyeproblemer, diare. Noen ganger er det vanskelig å puste fordi luften er så forurenset. Oljesøl har også ødelagt livsgrunnlaget vårt. Vi har ikke lenger noe å spise, eller rent vann å drikke. Landet vi pleide å dyrke maten vår på er ikke fruktbar lenger fordi oljesølet har sunket så dypt ned i jorda at vi ikke kan dyrke noe der. Nigeria var kjent for sin grønne vegetasjon, nå er det bare gult og brunt. Mitt største problem er at jeg ikke har penger, så jeg får ikke fullført utdanningen min sånn at jeg kan få meg en jobb og tjene penger. Hvis jeg får muligheten vil jeg utdanne meg videre og studere jus, så jeg kan jobbe som advokat. – Rijoice, 17år

Hva gjør olja med jorda og livet i vannet?

De fleste som bor i Nigerdeltaet lever som bønder og fiskere. De er derfor helt avhengig av å kunne dyrke mat og fange fisk og krabber fra elvene. På grunn av oljesøl opplever mange at det ikke lenger er mulig å dyrke mat fordi plantene dør. Noen steder har oljesølet spredd seg minst fem meter ned i jorden. Derfor er det svært vanskelig å rydde opp etter oljesølet. Oljesøl har også ført til at fisk og dyreliv enten har dødd eller forsvunnet flere steder. For mange har det derfor blitt svært vanskelig å skaffe mat og penger til familien sin.

Embedded content: https://vimeo.com/221729489

Forureining skaper fattigdom

Då olja vart oppdaga i Nigerdeltaet på 50-talet, var lovnadane om utvikling og arbeidsplassar til lokalbefolkninga store. Dette har ein sett lite av i etterkant. I dag er mange av dei tradisjonelle levebrøda som fiske og jordbruk øydelagt av forureining frå olja. Inntektene frå oljeutvinninga kjem ikkje lokalbefolkninga til gode. Mesteparten av eksportinntektene i Nigeria kjem frå Nigerdeltaet. Likevel er regionen ein av dei fattigaste i Nigeria. Med andre ord blir lite av pengane igjen til lokalbefolkninga.

Frå 1980 til i dag har talet på nigerianarar som lever under fattigdomsgrensa økt frå 28 prosent til 80 prosent i Nigerdeltaet. Dette er fordi at mange har mista dei viktigaste inntektskjeldene sine på grunn av oljespill. Desse pengane skulle ha gitt pengar til mat og utdanning. Mange hamnar i ein vond sirkel, der ein på grunn av tapt levebrød ikkje har råd til å sende barna på skulen, som vidare fører til at ein ofte hamnar i dårleg betalt og usikkert arbeid med få moglegheiter til å kome seg ut av fattigdommen.

Embedded content: https://vimeo.com/221729038

Forurensning skaper vold

Nigerdeltaet er preget av mye uro og konflikter. Sabotasje av oljerørledninger, kidnapping av oljearbeidere og ulovlig tapping av olje er et stort problem i flere områder. Mange er sinte på myndighetene og oljeselskapene, som de mener har ødelagt livsgrunnlaget deres. Befolkningen synes det er urettferdig at oljeselskapene får alle pengene, samtidig som menneskene som bor i Nigerdeltaet har blitt enda fattigere. Flesteparten av lokalbefolkningen i Nigerdeltaet støtter ikke de voldelige grupperingene, fordi sabotasje ødelegger deres eget livsgrunnlag. De jobber heller for at oljeselskapene skal komme og rydde opp oljesølet og betale kompensasjon til de som har blitt rammet. Samtidig finnes det mange arbeidsløse ungdommer, eller ungdommer som ikke lenger har hatt råd til å gå på skolen og som risikerer å bli rekruttert av de kriminelle gjengene. De har ingen utdanning, ingen inntekt eller framtidshåp.

Lufta vi puster

Oljeproduksjonen i Nigeria fører ikke bare med seg oljesøl. Et annet stort problem er at luften i Nigerdeltaet blir forurenset på grunn av gassfakling. Gassfakling betyr at man brenner opp gassen som tas opp fra oljefeltene. Mange av oljefeltene inneholder både olje og gass. Ettersom oljeselskapene får mest penger for oljen, er de kun ute etter å benytte seg av oljen. Mange steder velger oljeselskapene derfor å brenne opp gassen og slippe den rett ut i atmosfæren i stedet for å bruke den til for eksempel strøm eller matlaging.

Gassfakling fører til store utslipp av Co2 og metan, som bidrar til både lokal luftforurensning, sur nedbør og globale klimaendringer. Gassfakling er egentlig forbudt i Nigeria, på grunn av store helseplager for menneskene som bor i nærheten og som puster inn den forurensede luften. Dessverre er det svært få oljeselskaper som følger loven.

Kvifor gjeld oljeutvinninga i Nigerdeltaet deg?

Dei siste tiåra har vi sett mange globale klimaendringar. Dei utsleppa og forureiningane som skjer lokalt, påverkar dei globale klimaendringane. Oljeutvinninga i Nigerdeltaet fører til store utslepp av CO2 og metan, som er dei to største kjeldene til menneskeskapte klimautslepp. Oljeforureining i Nigerdeltaet fører i tillegg til at delar av mangroveskogen døyr. Mangroveskogen bind store mengder CO2 som blir frigjort om skogen blir øydelagt.

Samla fører dette til blant anna meir tørke, flaum og endra nedbørsmønster rundt om i verda. Dette skapar store konsekvensar, frå småbønder i Brasil på grunn av uteblitt regntid, til reineigarar på Finnmarksvidda på grunn av mildare vintrar. Hardast vil klimaendringane ramme dei med minst kapasitet til å tilpasse seg, blant anna dei som er avhengige av naturressursar eller er ramma av krig, svolt og fattigdom.

Oljeutvinningen i Nigerdeltaet gjeld oss alle.

Kan nye energiløsninger endre ungdoms hverdag i Nigeria?

Halvparten av innbyggerne i Nigeria har ikke strøm. Uten strøm får de heller ikke godt arbeidslys og tilgang til internett. Mangel på gode energiløsninger og strøm gir dårligere muligheter for jobb, utdanning og utvikling.

Ren energi er lønnsomt

Å leve uten gode energiløsninger er ikke bare strevsomt og upraktisk, det er også dyrt. Kjøp av batterier, parafin til lys og betaling for å lade mobilen koster penger. Mange små utgifter blir etter hvert kostbart for husholdninger som ikke har strøm. Det er dyrt å være fattig.

Mange lager maten sin på åpent bål innendørs. Bare en tidel av energien fra veden kommer til nytte ved koking av mat på bål. Ikke bare er det lite effektiv energibruk, røyken er også svært helseskadelig. Lokale forteller at det å holde fyr på et slikt bål inne i huset er det samme som å røyke fire pakker sigaretter.

I Nigeria kan mange husholdninger spare penger med nye energiløsninger. Solceller kan gi strøm til lys og mobil. Prisen for solcelle-anlegg er for de fleste innspart på 6-12 måneder. Mer effektive kokeovner halverer behovet for brensel og reduserer problemene med røyken.

Lokal produksjon av kokeovner kan skape en ny næring og jobber til arbeidsledig ungdom. Fornybar energi skaper jobber og utvikling.

«Den beste tiden i mitt liv»

Jeg heter Samuel. Jeg er 19 år og kommer fra byen Bodo sør i Nigeria. Før oljeutslippene var livet fantastisk. Foreldrene mine var fiskere og bønder. Faren min fanget fisk, og med disse fikk vi penger til familien vår. 90 % av landsbyboerne jobbet med fiske og andre relaterte aktiviteter for å få penger til familien. Med pengene kjøpte faren min matvarer, klær, sko og annet. Fisken var maten vår. Vi hadde også krabber, sjøsnegler og annen sjømat. Moren min og hennes venninner gikk til mangroveskogen for å fange slike dyr hver dag. Vi hadde ikke råd til dyre kjøkkenredskaper, brukte naturlig brensel fra mangroveskogen og tømmer til bygging. Urter fra mangroveskogen brukte faren min som medisin. Dette var den beste tiden i mitt liv. Å gå til en rolig elv for å svømme med venner, dra på familieturer og svømmekonkurranser i landsbyen. Elva i min landsby var veldig vakker og stor, så det ble holdt svømmekonkurranser her. Disse minnene gjør meg glad. Jeg er glad for at jeg fikk oppleve dette, men samtidig er jeg veldig trist for at alt har blitt ødelagt. Det er et trist syn slik det er nå. Før hadde vi en vakker landsby, og et godt liv. Det er veldig smertefullt og trist at det ikke er mer fisk, ikke mer brensel, ikke mer sjømat og ingen kulturell arv igjen å være stolt av. Jeg håper at miljøet vårt en gang blir rent, og at vi en gang blir lykkelige igjen. – Samuel, 19 år

1. Ungdom rammet av oljesøl får kunnskap om sine rettigheter

Ungdom rammet av oljesøl vil få kunnskap om sine rettigheter og hvordan de kan få gjennomslag for sine krav om rent drikkevann, ren matjord og et levelig klima og miljø.

Alle har rett til rent drikkevann, ren matjord, ren luft og et levelig klima og miljø. Dessverre er det ikke alle som vet hvilke rettigheter de har krav på eller hvordan de kan bli hørt.

Gjennom Operasjon Dagsverk vil ungdom i Nigerdeltaet få kunnskap om sine rettigheter og hvordan de kan få gjennomslag for sine krav. Ungdommene vil blant annet lære om internasjonale forpliktelser, hvilke lover og regler som gjelder for oljeselskapene som opererer i Nigeria, hvordan de kan påvirke sine politikere og hvordan sørge for oppmerksomhet om oljeutslippene.

2. 10 000 oljevoktere skal hindre at livsgrunnlaget blir ødelagt

Operasjon Dagsverk 2017 vil utdanne 10 000 unge oljevoktere som skal passe på at livsgrunnlaget deres ikke blir ødelagt av oljeforurensning, og at oppryddingen som er lovet fra myndighetene og Shell blir gjennomført.

Mange tusen oljeutslipp har forurenset matjorden og drikkevannet mange steder i Nigerdeltaet, men ingen tar ansvar. Hvordan kan man holde noen ansvarlige? Ungdom i Nigerdeltaet er lei av fattigdom og forurensning. Nå ønsker de selv å skape en positiv forandring! Operasjon Dagsverk 2017 vil utdanne 10 000 oljevoktere som skal passe på at naturen og hjemmene deres ikke blir ødelagt. Gjennom et eget opplæringsprogram vil ungdommene lære hvordan de kan varsle om nye oljeutslipp og hindre at forurensningen sprer seg. Ungdommene vil også lære å dokumentere og overvåke oljeselskapenes aktiviteter og passe på at selskapene faktisk rydder ordentlig opp etter seg. På den måten vil ungdommene selv bidra til å hindre at oljesøl og forurensning ødelegger livsgrunnlaget til lokalbefolkningen i Nigerdeltaet.

3. Miljøvennlige jobber og tilgang på fornybar energi

Med praktisk opplæring vil ungdom skape nye, miljøvennlige jobber som vil gi inntekt, redusere arbeidsløshet og fattigdom. Samtidig vil jobbene bidra til at fattige i landsbyen får tilgang på fornybar energi til strøm, lys og matlaging.

Mangel på gode energiløsninger henger sammen med dårlig helse og fattigdom.

Dette prosjektet vil undervise ungdom i fornybar energi. På skolen vil ungdommene lære om miljøvennlige energiløsninger som kan bidra til å redusere fattigdom og skape bedre livsvilkår for lokalbefolkningen som bor i Nigerdeltaet. Gjennom skoleundervisningen vil ungdommene også få nødvendig kunnskap om hvordan de kan starte en egen bedrift med salg og service på solstrøm-anlegg og produksjon av effektive ovner. På den måten vil ungdommene få muligheten til en jobb og en inntektskilde. Samtidig vil den fattige lokalbefolkningen i Nigerdeltaet få tilgang på fornybar og ren energi til lys, telefon, internett og matlaging, som er viktig for utdanning og utvikling.

Hvem skal egentlig gjennomføre prosjektet I Nigeria?

Den lokale samarbeidspartneren i Nigeria er organisasjonen Environmental Rights Action (ERA). ERA er en organisasjon som kjemper for miljørelaterte menneskerettigheter og klimarettferdighet. ERA har en visjon om å stoppe ødeleggelsen av liv, lokalt levebrød og natur gjennom hensynsløs utnyttelse av naturressursene. ERA har i snart 25 år jobbet for å spre informasjon til verden om hva som skjer med miljøet i Nigerdeltaet.

ERA ble etablert i Nigeria i 1993. De har 25 ansatte, ca. 2 000 frivillige og over 10 000 medlemmer. De arbeider direkte med små lokalsamfunn for å gjøre dem i stand til å ta opp kampen mot mektige oljeselskaper og forurensningen som ødelegger deres liv og levebrød. ERA er den største miljøvernorganisasjonen i Nigeria, og tas på alvor.Det har gitt gode resultater. Embedded content: https://vimeo.com/221729984

Utdanning er svaret

Snakket foreldrene dine noen gang engelsk da du var liten, for at du ikke skulle forstå hva de sa? Tenk over hvorfor de sluttet med det; jo, fordi du etter hvert forsto hva de sa.

Når du får kunnskap, får du automatisk muligheten til å involvere deg mer. Fordi du forstår, og fordi du vet. Ingen kan fortelle deg at du må betale voksenpris på bussen eller toget, hvis du vet at du har rett på ungdomspris. Du krever din rett, fordi du kjenner til den!

For å få en utdanning, trenger du å ha råd til skolebøker og/eller til skoleuniform. For å få penger, trenger du en jobb, og for å få en jobb trenger du utdanning. I verden i dag sitter mange fast i denne fattigdomssirkelen.

Operasjon Dagsverk støtter alltid ungdom, utdanning og utvikling. Vi tror på at gjennom å gi ungdom utdanning, vil flere komme seg ut av fattigdomssirkelen. I dag står 57 millioner barn og unge uten utdanning. I 2000 sto 100 millioner barn og unge uten utdanning. Verden går fremover. Likevel vil vi ikke gi oss før ungdom i hele verden har tilgang på god utdanning, slik at de kan kreve sine rettigheter!

Trykk her og lære mer om hvorfor utdanning er viktig: Link til visualisering lek om utdanning

Hvorfor jobbe på OD-dagen?

Knut Nærum

På den ene siden vet vi at det nesten alltid er riktig å stille opp og vise solidaritet gjennom handling. På den andre siden er det lett å la være. Jeg husker godt den gangen jeg skulle arbeide i noens hage på OD-dagen, og fikk en rusten spiker gjennom skosålen inn i foten. Resten av dagen ble jeg sittende med foten bandasjert på en puff, og fikk betalt likevel. Det var en viktig lekse: Det trenger ikke være så vanskelig å gjøre noe for andre.

Jeg ønsker OD lykke til med årets aksjon – utdanning mot oljeforurensning i Nigeria – og håper flest mulig elever er med og skaffer penger til dette.

Sigrid Bonde Tusvik

Operasjon Dagsverk er en fantastisk måte å vise en dags solidaritet med andre på. Så syns du det kanskje er litt mekk å skaffe jobb den dagen, og prosjektet er liksom ikke så engasjerende akkurat nå i ditt liv... men vet du, er det ikke litt digg å kjenne på hvor OK det er å gi et dagsverk til noen andre? Noen andre der ute som trenger det den lille dagen din bringer mye mer enn du kunne ane? Det er derfor jeg elsker Operasjon Dagsverk.

For det er SÅ lett å forandre verden til et bedre sted, og dagen etter? Ja, da kan du gjøre hva fader du vil igjen, uten å være solidarisk med noen. OD - én dag for deg - en ny hverdag for noen andre.