Konsekvensene
Olje- og gassproduksjonen i Nigeria har skapt stor rikdom for noen få. Men for folk flest har oljeproduksjonen ført til negative konsekvenser for naturen og menneskene som bor og lever i Nigerdeltaet. I løpet av de siste tiårene har oljesøl lekket ut og forurenset området, i mengder som kanskje tilsvarer et fullt oljeskip hvert år. Oljesølet blir spredd over store områder via elver, bekker og tidevann.
Det er ingen som vet nøyaktig hvor mye olje som har rent ut i Nigerdeltaet. Det er likevel ingen tvil om at Nigerdeltaet er et av de mest oljepåvirkede økosystemene i verden.
Et av områdene som har blitt veldig hardt rammet, er et lite område i Nigerdeltaet (1000 km2) som kalles Ogoniland. I 2011 publiserte FN en omfattende studie av hvordan oljen har påvirket Ogoniland. Rapporten viste at forurensning fra oljesøl har ført til mangel på rent drikkevann, ødelagt matjord, helseproblemer og økt fattigdom.
«Helt siden oljesølet begynte har vi mistet håpet for vår videre utdanning, og det har oppstått mange problemer. Det er ingen måte vi kan fortsette utdanningen vår på siden oljesølet har påvirket livsgrunnlaget vårt. Det finnes ikke lenger jobber for oss og dermed mister vi håpet, for det er ikke noe vi kan gjøre i livet. Hvorfor får vi ikke utdanning? Utdanning er min høyeste prioritet i livet!» — Sunday Ledisi, 18 år
«De bare stjeler fra oss»
Mitt navn er John Pii, jeg er 18 år gammel og kommer fra Bodo. Jeg har lenge drømt om å bli advokat, men siden familien min ikke lenger har så mye penger, er det ikke mulig for meg å studere på universitetet.
Moren min fortalte meg alltid at jeg måtte fiske slik at søsteren min kunne dra til markedet for å selge fisk. Da ville vi tjene penger slik at jeg kunne få dra på universitetet. Men i det siste har søsteren min bare vært hjemme, dag etter dag. Hun har ingenting å selge, og jeg har ingen fisk å fiske. Mangroven (hyperlink til boks om “Når mangroveskogen dør” senere) som hun også pleide å selge har tørket ut, oljen har ødelagt den. Foreldrene mine er lei seg, de har ikke lenger mulighet til å betale for vår skolegang.
Mamma pleier å fortelle meg hvordan skogen her tidligere før så ut som Edens hage, som Gud hadde lagd til oss. Det pleide å være både aper, krabber, fisk, frodige trær og natur der, som vi faktisk kunne leve av.
Oljesøl har ødelagt naturen vår. Vi har mistet alt vi pleide å leve av. Det er en kjip situasjon for oss ungdom. Jenter tyr til prostitusjon, fordi det er så vanskelig å få jobb. Forurensningen fra oljesøl går utover oss. Det hindrer meg i å oppfylle min drøm om å bli advokat, og det sårer foreldrene mine at de ikke kan gjøre noen ting for å hjelpe meg.
Det som sårer meg mest er at vi lever i et område fylt med olje, oljerør, og gassfakling, men ingen av oss nyter noen goder fra oljeutvinningen. Oljeselskapene tar ressursene våre, gir oss oljesølet, og etterlater ingen penger eller andre goder. De bare stjeler fra oss.
– John, 18 år
Hva skjer når drikkevannet blir forurenset?
“Vannet er forurenset. Luften er forurenset. Til og med fiskene er forurenset. Oljen har ikke vært til nytte for oss på noen måte, den har bare ødelagt.” – Sunday Ledisi 18 år fra Bodo
Du har sikkert sett olje på vann før, de fine fargene som danser på overflaten. Men du ville kanskje ikke drukket det? Et av de største problemene for lokalbefolkningen og ungdommene som vokser opp i Nigerdeltaet er mangel på rent drikkevann. Mange steder har oljesøl rent ned i elver og forurenset grunnvannet. Oljesøl i drikkevann kan føre til en rekke alvorlige helseskader, som for eksempel kreft. I en av landsbyene i Ogoniland viste prøvene fra brønnen at drikkevannet var 900 ganger mer forurenset med Benzene (et av stoffene i råolje) enn det som er helsemessig forsvarlig. Likevel er det mange fattige som ikke har noe annet alternativ og må drikke det.
Embedded content: https://vimeo.com/221730365
Oljen har ødelagt livene våre
Mitt navn er Michael Barinaadaa Rijoice, jeg er 17 år gammel og går på Bodo City skole. Nå vil jeg fortelle om den negative effekten oljesøl har her jeg bor; oljesøl har ødelagt livene våre.
På grunn av oljen har folk her fått mye dårligere helse, og mange har fått sykdommer slik som astma, utslett og kløe, hoste, øyeproblemer, diare. Noen ganger er det vanskelig å puste fordi luften er så forurenset.
Oljesøl har også ødelagt livsgrunnlaget vårt. Vi har ikke lenger noe å spise, eller rent vann å drikke. Landet vi pleide å dyrke maten vår på er ikke fruktbar lenger fordi oljesølet har sunket så dypt ned i jorda at vi ikke kan dyrke noe der.
Nigeria var kjent for sin grønne vegetasjon, nå er det bare gult og brunt.
Mitt største problem er at jeg ikke har penger, så jeg får ikke fullført utdanningen min sånn at jeg kan få meg en jobb og tjene penger. Hvis jeg får muligheten vil jeg utdanne meg videre og studere jus, så jeg kan jobbe som advokat.
– Rijoice, 17år
Hva gjør olja med jorda og livet i vannet?
De fleste som bor i Nigerdeltaet lever som bønder og fiskere. De er derfor helt avhengig av å kunne dyrke mat og fange fisk og krabber fra elvene. På grunn av oljesøl opplever mange at det ikke lenger er mulig å dyrke mat fordi plantene dør. Noen steder har oljesølet spredd seg minst fem meter ned i jorden. Derfor er det svært vanskelig å rydde opp etter oljesølet. Oljesøl har også ført til at fisk og dyreliv enten har dødd eller forsvunnet flere steder. For mange har det derfor blitt svært vanskelig å skaffe mat og penger til familien sin.
Når mangroveskogen dør
Du har sikkert hørt om regnskog, men visste du at mangroveskogen er minst like verdifull? Mangrover er trær og busker som vokser i sjøvann i tropiske strøk. Mangroveskogen binder fem ganger mer CO2 enn regnskog, og er derfor viktig for å hindre klimaendringer. Mangroveskogen er også hjemmet til en rekke dyre- og fiskearter som ikke finnes noen andre steder. Røttene til mangroveskogen stikker ned i vannet langs sjøen og elvekanten. Her gjemmer fisken seg, fanger mat og legger egg. Mangroveskogen er derfor et viktig gyte- og oppvekstområde for fisken. Dessverre er mangroveskogen et av de mest truede økosystemene i verden. I Nigerdeltaet har oljeforurensning i vannet ført til at røttene til mangroveskogen dør. Når mangroveskogen dør, mister en rekke truede arter hjemmet sitt. Mange fiskere i Nigerdeltaet har mistet jobben og levebrødet sitt fordi fisken har forsvunnet fra elvene.
Embedded content: https://vimeo.com/221729489
Forureining skaper fattigdom
Då olja vart oppdaga i Nigerdeltaet på 50-talet, var lovnadane om utvikling og arbeidsplassar til lokalbefolkninga store. Dette har ein sett lite av i etterkant. I dag er mange av dei tradisjonelle levebrøda som fiske og jordbruk øydelagt av forureining frå olja. Inntektene frå oljeutvinninga kjem ikkje lokalbefolkninga til gode. Mesteparten av eksportinntektene i Nigeria kjem frå Nigerdeltaet. Likevel er regionen ein av dei fattigaste i Nigeria. Med andre ord blir lite av pengane igjen til lokalbefolkninga.

Frå 1980 til i dag har talet på nigerianarar som lever under fattigdomsgrensa økt frå 28 prosent til 80 prosent i Nigerdeltaet. Dette er fordi at mange har mista dei viktigaste inntektskjeldene sine på grunn av oljespill. Desse pengane skulle ha gitt pengar til mat og utdanning. Mange hamnar i ein vond sirkel, der ein på grunn av tapt levebrød ikkje har råd til å sende barna på skulen, som vidare fører til at ein ofte hamnar i dårleg betalt og usikkert arbeid med få moglegheiter til å kome seg ut av fattigdommen.
Embedded content: https://vimeo.com/221729038
Forurensning skaper vold
Nigerdeltaet er preget av mye uro og konflikter. Sabotasje av oljerørledninger, kidnapping av oljearbeidere og ulovlig tapping av olje er et stort problem i flere områder. Mange er sinte på myndighetene og oljeselskapene, som de mener har ødelagt livsgrunnlaget deres. Befolkningen synes det er urettferdig at oljeselskapene får alle pengene, samtidig som menneskene som bor i Nigerdeltaet har blitt enda fattigere. Flesteparten av lokalbefolkningen i Nigerdeltaet støtter ikke de voldelige grupperingene, fordi sabotasje ødelegger deres eget livsgrunnlag. De jobber heller for at oljeselskapene skal komme og rydde opp oljesølet og betale kompensasjon til de som har blitt rammet. Samtidig finnes det mange arbeidsløse ungdommer, eller ungdommer som ikke lenger har hatt råd til å gå på skolen og som risikerer å bli rekruttert av de kriminelle gjengene. De har ingen utdanning, ingen inntekt eller framtidshåp.

Lufta vi puster
Oljeproduksjonen i Nigeria fører ikke bare med seg oljesøl. Et annet stort problem er at luften i Nigerdeltaet blir forurenset på grunn av gassfakling. Gassfakling betyr at man brenner opp gassen som tas opp fra oljefeltene. Mange av oljefeltene inneholder både olje og gass. Ettersom oljeselskapene får mest penger for oljen, er de kun ute etter å benytte seg av oljen. Mange steder velger oljeselskapene derfor å brenne opp gassen og slippe den rett ut i atmosfæren i stedet for å bruke den til for eksempel strøm eller matlaging.
Gassfakling fører til store utslipp av Co2 og metan, som bidrar til både lokal luftforurensning, sur nedbør og globale klimaendringer. Gassfakling er egentlig forbudt i Nigeria, på grunn av store helseplager for menneskene som bor i nærheten og som puster inn den forurensede luften. Dessverre er det svært få oljeselskaper som følger loven.

Kvifor gjeld oljeutvinninga i Nigerdeltaet deg?
Dei siste tiåra har vi sett mange globale klimaendringar. Dei utsleppa og forureiningane som skjer lokalt, påverkar dei globale klimaendringane. Oljeutvinninga i Nigerdeltaet fører til store utslepp av CO2 og metan, som er dei to største kjeldene til menneskeskapte klimautslepp. Oljeforureining i Nigerdeltaet fører i tillegg til at delar av mangroveskogen døyr. Mangroveskogen bind store mengder CO2 som blir frigjort om skogen blir øydelagt.
Samla fører dette til blant anna meir tørke, flaum og endra nedbørsmønster rundt om i verda. Dette skapar store konsekvensar, frå småbønder i Brasil på grunn av uteblitt regntid, til reineigarar på Finnmarksvidda på grunn av mildare vintrar. Hardast vil klimaendringane ramme dei med minst kapasitet til å tilpasse seg, blant anna dei som er avhengige av naturressursar eller er ramma av krig, svolt og fattigdom.
Oljeutvinningen i Nigerdeltaet gjeld oss alle.

Kan nye energiløsninger endre ungdoms hverdag i Nigeria?
Halvparten av innbyggerne i Nigeria har ikke strøm. Uten strøm får de heller ikke godt arbeidslys og tilgang til internett. Mangel på gode energiløsninger og strøm gir dårligere muligheter for jobb, utdanning og utvikling.
Ren energi er lønnsomt
Å leve uten gode energiløsninger er ikke bare strevsomt og upraktisk, det er også dyrt. Kjøp av batterier, parafin til lys og betaling for å lade mobilen koster penger. Mange små utgifter blir etter hvert kostbart for husholdninger som ikke har strøm. Det er dyrt å være fattig.
Mange lager maten sin på åpent bål innendørs. Bare en tidel av energien fra veden kommer til nytte ved koking av mat på bål. Ikke bare er det lite effektiv energibruk, røyken er også svært helseskadelig. Lokale forteller at det å holde fyr på et slikt bål inne i huset er det samme som å røyke fire pakker sigaretter.

I Nigeria kan mange husholdninger spare penger med nye energiløsninger. Solceller kan gi strøm til lys og mobil. Prisen for solcelle-anlegg er for de fleste innspart på 6-12 måneder. Mer effektive kokeovner halverer behovet for brensel og reduserer problemene med røyken.
Lokal produksjon av kokeovner kan skape en ny næring og jobber til arbeidsledig ungdom. Fornybar energi skaper jobber og utvikling.
Visste du at..?
FNs
bærekraftsmål nr. 7 har som mål at alle skal ha tilgang til moderne og ren energi til alle til en overkommelig pris innen 2030. Uten tilgang til moderne energi er det også vanskelig å nå de andre målene som redusert fattigdom, helse og utdanning.
«Den beste tiden i mitt liv»
Jeg heter Samuel. Jeg er 19 år og kommer fra byen Bodo sør i Nigeria.
Før oljeutslippene var livet fantastisk. Foreldrene mine var fiskere og bønder. Faren min fanget fisk, og med disse fikk vi penger til familien vår. 90 % av landsbyboerne jobbet med fiske og andre relaterte aktiviteter for å få penger til familien. Med pengene kjøpte faren min matvarer, klær, sko og annet.
Fisken var maten vår. Vi hadde også krabber, sjøsnegler og annen sjømat. Moren min og hennes venninner gikk til mangroveskogen for å fange slike dyr hver dag. Vi hadde ikke råd til dyre kjøkkenredskaper, brukte naturlig brensel fra mangroveskogen og tømmer til bygging. Urter fra mangroveskogen brukte faren min som medisin.
Dette var den beste tiden i mitt liv. Å gå til en rolig elv for å svømme med venner, dra på familieturer og svømmekonkurranser i landsbyen. Elva i min landsby var veldig vakker og stor, så det ble holdt svømmekonkurranser her. Disse minnene gjør meg glad. Jeg er glad for at jeg fikk oppleve dette, men samtidig er jeg veldig trist for at alt har blitt ødelagt. Det er et trist syn slik det er nå. Før hadde vi en vakker landsby, og et godt liv. Det er veldig smertefullt og trist at det ikke er mer fisk, ikke mer brensel, ikke mer sjømat og ingen kulturell arv igjen å være stolt av. Jeg håper at miljøet vårt en gang blir rent, og at vi en gang blir lykkelige igjen.
– Samuel, 19 år